Nylig aktivitet:
➡ ♥♥♥ Link: Bibelen i tekst og bilder
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Kadeen1984
Grunntekstene ellers er på , og gresk. Og at nettopp vi skulle slippe å stå fast i tunnelen? Der var piller for alt: nerver, vedvarende hoste og anemi.
Siden var landet i hænderne på forskellige herskere og nogle få år under selvstændigt styre, indtil romerne indlemmede det som provinsen i i år Mellem år 7 og 4 f. I sidste halvdel af første århundrede blev tidlige kristne skrifter accepteret som autoritative. Uddybende artikler: og Faget er et af de ældste fag og beskæftiger sig med én bog, Bibelen.
Tidslinjen – Den store fortellingen i Bibelen - Alle doktrinene forblir presist de samme. Bibelen βιβλία biblia «bøker» er betegnelsen for de grunnleggende i blant annet og , selv om den hebraiske jødiske bibel, også kalt , ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
I denne artikkelen følger en oversikt over de forskjellige utgavene av som har kommet ut i på , , , , og. Dette er bibelutgaver som har vært lagd spesielt med tanke på Norge. For de danske og samiske utgavene, har de også vært i bruk utenfor Norge, men de har også hatt større eller mindre grader av utbredelse i Norge. I den senere tid har også bibeloversettelser til språk som , , og andre språk blitt mer vanlige i Norge på grunn av innvandring. Bibelutgaver på slike språk er ikke tatt med i denne artikkelen, da den fokuserer på de språkene som har en lengre historie i Norge, og bibelutgaver spesielt tiltenkt det norske markedet. Helt siden ble innført i Norge, har Bibelen spilt en stor rolle, men det var særlig etter det ble gjort et arbeid for å gjøre den tilgjengelig på språk som var forståelig i et bredt lag av folket. Dette ser man uttrykk for blant annet i at det overveldende flertallet av bibeloversettelser i Norge er fra de fem hundre årene etter reformasjonen og bare noen få kommer fra de fem hundre årene før. Dette henger selvsagt også sammen med andre faktorer i samfunnet, men reformasjonen la sterk vekt på at Bibelen skulle være tilgjengelig på folkets eget språk. De senere i Norge har satt fokus på personlig bibellesing, og dette har vært med på å gjøre Bibelen til en svært utbredt og viktig bok i Norge. Enkelte bibeloversettelser har fått større betydning enn andre. For noen, som for den nordsamiske oversettelsen fra slutten av , kommer dette av at de har vært enerådende over lang tid. For andre, som Bibelselskapets oversettelse fra , kommer det av at det er svært gode oversettelser. De forskjellige oversettelsene er oversatt fra forskjellige språk. Noen er oversatt fra , noen fra og noen fra eller andre nordiske språk. De aller fleste oversettelsene har brukt manuskripter på grunnspråkene , og som grunnlag for oversettelsene. Oversettelsene har så blitt gjort etter forskjellige prinsipper, der noen har lagt vekt på å ligge tett opp mot tekstene man oversetter fra, ofte med en tung tekst som resultat, mens andre har lagt vekt på å få en godt forstålig tekst, men dermed ikke alltid klarer å formidle det som står i tekstene man oversetter så godt. Dette er vurderinger man må gjøre i alt oversetterarbeid, også i bibeloversettelse, og man finner flere varianter i norsk bibelhistorie. Den første gangen deler av Bibelen ble utgitt på et norsk språk, var på slutten av , da deler av ble oversatt til gammelnorsk. Denne oversettelsen ble kalt «», som betyr styring. Oversettelsen er nokså fri i forhold til teksten slik vi kjenner den i dag. Sannsynligvis ble oversettelsen utført ved. Kun to avskrifter finnes i dag. Teksten ble utgitt i Norge av C. R Unger fra til , og denne utgaven skulle få stor innflytelse på senere oversettelser av Bibelen til nynorsk. Det nye testamentet fra 1524. Den ble utgitt i under navnet Thette ere thet Nøye testamenth paa danske ret effter latinen vdsatthe. Kong var på dette tidspunktet i der han ble inspirert av , og fikk igangsatt et oversettelsearbeid. Oversettelsen ble gjort av Christiern Vinter, Hans Mikkelsen og Henrik Smith, mens stod for trykkingen. Språket i denne oversettelsen er ikke godt, dansken er dårlig. Oversettelsen ble gjort med utgangspunkt i latinske bibeloversettelse av for og og Luthers tyske nytestamente for resten. Utgivelsen ble møtt med hard kritikk på grunn av dette, men også på grunn av et angrep på kong i forordet samt et opprop mot i Danmark. Dette oppropet forårsaket at denne utgaven av Det nye testamentet forbudt i Danmark. I dag kjenner man kun til rundt 40 eksemplarer av denne oversettelsen Christiern Pedersens Nye Testamente ble utgitt på dansk i i i. I dette arbeidet brukte han som utgangspunkt, men lot seg også inspirere av oversettelse til , den såkalte «». Pedersen var «reformkatolikk», og så det som viktig at Bibelen skulle oversettes til folkespråket. Oversettelsen er ganske fri, og språket har en hverdagslig tone. Denne utgaven ble revidert i. Etter disse to utgavene av Bibelen, var det oversettelsen som har fått navn etter kong og utgaver som var basert på denne som ble de dominerende biblene i Danmark-Norge for en periode. Til grunn for denne utgaven lå oversettelse av Det nye testamentet fra 1529, en oversettelse han hadde gjort av i , oversettelse av fra og to komplette, aldri utgitte oversettelser av Bibelen, en av Pedersen og en av Tausen fra. Den endelige versjonen ble sammensatt av en kommisjon av , og kom ut i. Et annet navn på denne bibeloversettelsen er «», og den var folkebibelen i Danmark-Norge i lang tid. Den bygger i stor grad på Luthers oversettelse fra , men også den lutheroversettelsen fra og den svenske bibeloversettelsen som har fått navn etter , har vært benyttet. Man har lagt vekt på et flytende språk, samtidig som man ville ligge tett opp mot grunntekstene. Resultatet blir regnet som meget godt. Bibelen var illustrert, og inneholdt også noen kryssreferanser. Prisen på boken var 5 , noe som tilsvarte en god okse eller tretti tønner. Av rundt 3 000 utgaver som ble trykt, skal 96 ha kommet til Norge. En ny utgave av Det nye testamentet kom i. Dette er i stor grad et opptrykk av 1550-utgaven, men i dette er også Martin Luthers fortaler til de forskjellige skriftene og et større noteapparat inkludert. Det var en lett revidert utgave av 1550-utgaven, og inneholdt Det nye testamentet, slik det ble utgitt i 1558, i tillegg til Det gamle testamentet, også dette med Luthers fortaler. Man hadde også tatt med Luthers kapittelsammendrag for hvert kapittel, og en liten bibelordbok. Bibelutgaven fremstod språklig som mindre enn sin forgjenger. Den hadde også gjennomgått en prosess der mange språkfeil og trykkfeil hadde blitt luket ut. Dette var den revisjonen av 1589-oversettelsen Resen egentlig skulle ha foretatt se under , og det var også han som stod for oversettelsen. Man gikk nå tilbake til en lettere språkføring. Den kom ut i , og bygger på Luthers oversettelse fra 1545 og på de danske oversettelsene fra og. Oversettelsen ble populær og kom ut i stadig nye opplag, det siste i. Resens Bibel og utgaver basert på denne Hans Poulsen Resen En ny oversettelsefamilie som fikk en svært viktig posisjon i dansk-norsk bibeltradisjon, var den som har fått sitt navn etter teologiprofessor. Han skulle i utgangspunktet bare revidere oversettelsen fra , men endte i stedet opp med å oversette hele Bibelen fra grunnspråkene. Oversettelsen kom ut i og var svært nøyaktig, men hadde et stivt og vanskelig språk, da han la seg nært opp mot grunntekstene. Han satte for eksempel ord som ikke stod i grunnteksten, men som måtte til for å gi mening på dansk, i parentes. Utgaven hadde også, for første gang i Danmark-Norge, den senere tradisjonelle inndelingen i vers. Dette gjorde, sammen med alle parentesene, at det ble et svært rotete tekstbilde. Utgaven inneholdt også mange ordforklaringer og fortolkninger i margen. Resen var mest interessert i grunnteksten, og språket i oversettelsen blir omtalt som «hebraisk-dansk» og «gresk-dansk». Oversettelsen er svært presis, men vanskelig å forstå. Til tross for, eller på grunn av dette, fikk oversettelsen svært mange lovord da den kom. I ettertid har den derimot blitt kritisert, og den danske bibeloversetteren Tomas Skat Rørdam har sagt om Resen «at der av alle Danmarks navnkundige Mænd aldrig har været nogen, der har skrevet saa barbarisk slet dansk som han» Foto: Kolbjørn Andersen 2011 kom ut i og er en revisjon av Resenbibelen fra 1607. Revisjonen ble gjort av , og har fått navn etter begge oversetterne. Denne oversettelsen ble etterhvert den offisielle kirkebibelen i den dansk-norske kirken. Den Resen-Svaningske Bibel i revidert utgave utkom i. Denne utgaven ble brukt som grunnlag for senere opptrykk, og var den dominerende oversettelsen i Norge helt fram til de norske oversettelsene kom. Det Norske Bibelselskap utga reviderte utgaver av den i og og en utgave ble bearbeidet og utgitt av i. Bibelselskapets norske bibler på dansk ble stiftet i og så det som sin hovedoppgave å utgi bibler for det norske markedet. Man tenkte først og fremst på å revidere de danske utgaver som fantes. I kom deres første utgave, en revidert utgave av Det nye testamente. Denne ble kjent som «revisjonen av 1819» fordi det står «1819» på tittelbladet. Utgaven er bemerkelsesverdig, siden all tekst som antagelig ikke stod i grunnteksten ble markert med klammer. Man skiller seg også fra på en del punkter, noe som var spesielt for samtiden. Denne tradisjonen ble videreført i en utgave som kom ut i , der enda flere avsnitt stod i klammer. Dette var svært uvanlig i forhold til andre kirkebibler, og ble etter hvert ansett som utålelig. Det britiske bibelselskapet, som på denne tiden også opererte i Norge, gav ut to bibelutgaver for distribusjon i Norge på denne tiden. Disse skilte seg fra de andre utgavene som ble brukt i Danmark og Norge ved at de hadde utelatt apokryfene. Lenge ble det solgt flere bibler fra det britiske enn det norske bibelselskapet i Norge. Det Norske Bibelselskap mente nå at de også måtte utgi en hel bibeloversettelse, og i kom deres norske bibel som tross navnet ikke var på norsk. Det var derimot den første norskproduserte utgaven av Bibelen. Det nye testamentet bygger på en versjonen av «den Resen-Svaningske», utgitt i 1830, mens Det gamle testamentet er etter en dansk versjon av «den Resen-Svaningske» fra. Dette var den samme utgaven som det britiske bibelselskapet hadde brukt. Bibelen var, tross navnet, en dansk bibel, og fikk også stor popularitet i Danmark fram til det kom en ny dansk revisjon i. Arbeidet er utført av presten. Versjonen er kjent for en sterk fornorsking av bibelspråket, og heller i en mer idiomatisk retning, altså mer fokus på betydningen av det som står i grunnteksten enn selve teksten. Man har også kuttet ut parentesene rundt ord som ikke stod i grunnteksten, men var nødvendige for å få fram meningen. Andre utgaver Billed-Bibel for det norske folk, indeholdende Den hellige Skrifts kanoniske Bøger ble utgitt privat i i. Bibelen var illustrert med 100 bilder, og var i hovedsak basert på den såkalte «Reformasjonsbibelen». Den første komplette Bibelen på norsk inkl. Den første delen av Bibelen som kom ut på norsk var. Disse bøkene «falt ut» av i , men blir fortsatt holdt høyt av de fleste protestantiske kirker. I blir bøkene regnet som. Utgaven kom i , og var en prøveoversettelse, som igjen var en revisjon av oversettelsen fra 1850-tallet som aldri ble utgitt. En ny revisjon ble utgitt i. I -oversettelsen av Det gamle testamentet er også apokryfene med, som den første offisielle utgaven av disse bøkene fra Bibelselskapet. En revisjon ble så utgitt i , før den neste oversettelsen kom i. I utga Bibelselskapet igjen en bibelutgave med både de apokryfe og de kanoniske skriftene på norsk. De første norske bibeltekstene kom på , da oversatte historien om den bortkomne sønnen til det nye skriftspråket i. Den første oversettelsen fra gresk til norsk som ble trykt, var «Gudspjallet aa fyrste Joladagen» i «Umskrift fraa gresk Maal av , Prestemne» som stod i Den norske Folkeskole 9. Pionerene i bibelarbeidet på landsmål var ikke Bibelselskapet, slik man gjerne skulle forvente, men en gruppe målkjempere som var samlet i miljøet rundt. Det var også dette som gav ut de første utgavene av Bibelen på noe norsk skriftspråk. Arbeidet med Det nye testamentet på landsmål startet på 1880-tallet av en gruppe med oversettere. Arbeidet ble ikke drevet av det da språklig konservative Bibelselskapet, men av Det Norske Samlaget som hadde tatt initiativ til arbeidet, og fikk statsstøtte til dette. Utover 80-tallet gav de ut flere hefter med skrifter fra Det nye testamentet. Det første av disse heftene var , som kom ut i. I var hele Det nye testamente klart for utgivelse. Alt var da oversatt fra , og det fikk tittelen Det nye Testamente. Umsett fraa den greske Grunntekst paa norsk Folkemaal og utgjevet med Statskostnad av Det norske Samlaget. Dette var den første norske oversettelsen av Det nye testamente uansett målform, det kom ikke ut på bokmål før i. Foregangsmennene i dette arbeidet var statsråd og professor , tekstforskeren og skolemannen. I tillegg var , og C. Unger med i en rådgivende komité som hjalp til i arbeidet. Språket i oversettelsen bar preg av dansk syntaks, da fornorskningen i større grad gjaldt ord enn setningsoppbygning. Språket var samtidig preget av norrønt språk, og den norrøne Bibelen,. De gav ut en revisjon av Det nye testamentet i , i all hovedsak revidert av Elias Blix. Han gikk så videre til å jobbe med Salmene, noe han gjorde fram til han døde i. Arbeidet ble da overtatt av. Hognestad oversatte også og i sin helhet til nynorsk, i tillegg til mange mindre tekstavsnitt. Salme 1—51 var oversatt av Blix og salme 52—150 av Hognestad. Han gav seg i kast med Det gamle testamentet. Seippel brukte et levende og folkelig språk, og sa at språket skulle være «so folkelegt som råd var; difor satte eg meg fyr at eg inkje ville skrive ei setning som eg inkje visste eller trudde at ein norsk bonde kunde segja» Etter som Seippels arbeid skred fram, ble bibelbøkene utgitt i hefteform. Først av Samlaget, så fra 1915 av Bibelselskapet. Mosebøkene kom i tur og orden fra til , og etter dette fulgte andre bibelske bøker. Seippel har ry som en svært god oversetter. Heller ikke denne gang var det Bibelselskapet som gav den ut, men. Flere oversettere hadde bidratt, selv om Seippel og Hognestad hadde gjort mesteparten av oversettelsearbeidet, mens hadde ansvaret for rettskrivingen. Seippel fortsatte arbeidet med å oversette skrifter til nynorsk. Dette var nødvendig, da flere skrifter i Bibelen av 1921 ikke var oversatt fra grunnspråkene, men fra andre nordiske språk. Det kom derfor flere hefter med enkeltbøker oversatt av Seippel. Dette var gode oversettelser, som ble brukt også under arbeidet med 1978-oversettelsen. De gav da ut en revidert utgave av -utgaven, men mye av det som var typisk for Seippels språkbruk var tonet ned for å harmonisere språket med bokmålsoversettelsen som kom ut i. Oversettelsen har fått klengenavnet «» eller «Indrebøoversettelsen» på grunn av to brødre som begge stod sentralt i arbeidet; som senere ble i og Gustav Indrebø som var i nynorsk. Bokmål Tittelbladet fra Bibelselskapets utgave fra 1891. I dette arbeidet, som pågikk i 50 år, oversatte man også Apokryfene, og da disse ble gitt ut sammen med Det gamle testamentet var dette Bibelselskapets første offisielle utgave av dem. Arbeidet med oversettelsen ble påbegynt av og. Wexels hadde tidligere stått bak den britiskorganiserte revisjonen som kom ut i 1834. Disse to oversetterne anslo i at arbeidet kom til å ta fem år, mens det tok omtrent femti. De to leverte utkast av enkeltbøker til en revisjonskomite, som så igjen vurderte oversettelsen. I ble oversettelsesarbeidet overlatt til , som fullførte arbeidet i. Komiteen som skulle gjennomgå førsteutkastet bestod stort sett av lærere fra : , , og. Det var Caspari som stod bak kapittelsammendragene for hvert kapittel. Etter som de forskjellige delene ble godkjent, kom de ut i hefter. I ble Det gamle testamente utgitt som prøveoversettelse. Revisjonen ble avsluttet i , og en tredje revisjon ble avsluttet i. Den endelige utgaven kom altså i 1891, med en «mellomutgave» i. Andre mente det var for dårlig språk i oversettelsen, som biskop , og Det teologiske fakultet, som stilte seg kritisk til tekstgrunnlaget man hadde valgt til oversettelsen. En oversettelse av Det nye testamentet på bokmål ble jobbet med parallelt med dette arbeidet. Bugge, som da både måtte se over det Dietrichson hadde gjort og oversette resten selv, var en forkjemper for det norske språket. Dietrichson hadde holdt seg strengt til , mens Bugge valgte eldre og bedre tekstvitner for sin oversettelse. Bugge ble så biskop i i , og oversetterjobben ble da overlatt til , som igjen holdt seg tettere på Textus Receptus. De siste ti årene ble arbeidet utført av en revisjonskomite som bestod av de teologiske professorene A. Bang, Sigurd Odland og Elias Blix og språkmannen. Med dette hadde man for første gang hele Bibelen oversatt fra grunnteksten. Oversettelsen ligger tett opp mot Textus Receptus, og man har forsøk å gjengi ett ord i grunnteksten med det samme norske ordet hver gang det forekommer. Tross i dette litt merkelige oversettelsesprinsippet, har oversettelsen en relativt god norsk språkklang. I denne utgaven var språket enda mer fornorsket, og de to testamentene hadde fått et mer enhetlig norskuttrykk. Revisjonen ble ledet av Bang og Odland, men de fikk også hjelp av , som hadde jobbet mye med å oversette Bibelen til nynorsk. Oversettelsen følger rettskrivingsnormene av , og ble stående som «folkebibelen» i over 40 år. Til tross for dette mente , biskop i , allerede i at språket ikke var godt nok og at det burde jobbes med en ny oversettelse. En side fra Bibelselskapets utgave fra 1891. Bildet viser starten på , med kapittelresymé. Det har også blitt utgitt oversettelser av Bibelen til bokmål av andre enn Bibelselskapet. Motivasjonen for, og resultatet av, disse utgivelsene har variert, men enkelte har vært viktige oversettelser. Messels vitenskapelige utgave av Det gamle testamentet i fem bind kom ut fra til. Dette er en vitenskapelig utgave med tekstkritiske noter og kommentarer, og har ofte andre tekstkritiske valg enn det man finner i «folkeutgaver». Utgaven følger et idiomatisk oversettelsesprinsipp, og var viktig i arbeidet med 1978-oversettelsen. Teksten har aldri vært brukt av mange, men den ble brukt under arbeidet med 1978-oversettelsen. Fra de miljøene i Norge har det kommet ut tre oversettelser av Det nye testamentet på norsk. Oversettelsen var gjort av presten og senere biskop. Denne oversettelsen ble så revidert og kom i en ny utgave i. Oversettelsen kom ut i pocketutgave i 1969. Gunnes var mer akademisk og konservativ i språkføringen enn Ungdomsoversettelsen som hadde kommet ut tidligere. Miljøet bak denne oversettelsen var preget av folk med tilknytning til og arbeid med å dele ut bibler på hoteller. Deler av dette miljøet fant man senere igjen blant dem som stod bak Norsk Bibel. Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter. Hele Bibelen kom på norsk i , etter at en utgave av Det nye testamentet kom ut i. Oversettelsen til engelsk er gjort fra grunnspråkene, men de som stod for oversettelsen forblir anonyme. Oversettelser til andre språk baserer seg i stor grad på den engelske. Oversetterne er medlemmer av og anonyme. Den ble utgitt på norsk, svensk og dansk under et fellesmøte holdt i Herlufmagle, Danmark, som ble videooverført til alle menigheter av Jehovas Vitner i Skandinavia. Dette er en mer idiomatisk oversettelse enn 1996-utgaven. Bibelen Guds Ord skiller seg fra andre norske oversettelser ved å legge den såkalte til grunn for oversettelsen. Grunntekstene ellers er på , og gresk. Oversetterne har forsøkt å bruke et språk som er lettlest men likevel ligger tett opp mot grunntekstene i betydning. En revidert utgave av Bibelen Guds Ord der språket er blitt modernisert, kom ut i 2007. Denne utgaven har blitt kjent for debatten som oppstod rundt Jervells bruk av ordet Gehenna, i stedet for. Han mente at språket i oversettelsene fra 1930 og '38 ikke var ungdommelig nok, og han fikk dermed satt igang et arbeid for å lage en oversettelse for ungdom. Berggrav foreslo at arbeidet skulle skje i to etapper: først en rask språklig revisjon av den oversettelsen man hadde, og så en ny, full oversettelse fra grunnspråkene. Begge oversettelsene fikk mye ros for godt språk, og dette arbeidet ble mye av bakteppet for oversettelsen som kom ut i. Språklig hadde man bevisst gjort syntaksen mer norsk, noe som skiller språket fra både dansk bibelspråk, som hadde vært tonegivende fram til dette, og syntaksen på grunnspråkene. Dette gjorde at man fikk bedre norsk språkføring i denne oversettelsen enn i tidligere oversettelser. Denne oversettelsen kom i ut som en illustrert utgave under navnet Godt nytt. Det nye testamentet for mennesker i dag. Dette var en utgave der man la vekt på lesbarhet, og den ble derfor trykt blant annet med større bokstaver enn andre utgaver. Illustrasjonene av var brukt i flere tilsvarende bibelutgaver på flere språk. Utgaven ble populær, og ble særlig mye brukt i skoler. Detalj fra omslaget til en utgave av 1978-oversettelsen fikk lagt mye av sitt grunnlag med ungdomsoversettelsen. Denne oversettelsen var en fullsetndig revisjon av tidligere oversettelser, og var det andre punktet i Berggravs plan. Bibelselskapet besluttet å starte arbeidet i , og i la man grunnprinsippene for den nye bibeloversettelsen og startet på arbeidet. Den neste oversettelsen skulle ha et levende og moderne språk. Oversettelsen skulle denne gangen være , det vil si at man skulle legge størst vekt på å få fram meningen i grunnteksten, og ikke oversette ord-for-ord. Etter som man fikk oversatt deler av Bibelen, ble det utgitt prøveutgaver. I kom Utvalg av Det gamle testamentet i begge målformer, på bokmål i og Så sier Herren. De tolv profeter, på begge målformer i. Disse utgavene var med innledning og noter i teksten. Fra Det nye testamentet ble det også utgitt flere prøveutgaver, før hele Det nye testamentet kom på både bokmål og nynorsk i , og hele Bibelen kom ut i. Før den endelige utgivelsen i 1978 var det høringer blant predikanter, teologer og språkfolk, og enkelte endringer ble gjort i forhold til prøveutgavene. Den endelige godkjenningen ble gjort av Bibelselskapets sentralstyre som bestod av blant andre alle biskopene i og frikirkelige representanter. Oversettelsen ble meget godt mottatt, og den svenske biskopen hevdet at den var verdens beste bibeloversettelse. Den fikk stor innflytelse på nordisk bibeloversettelse, og var viktig når og fikk nye bibeloversettelser i henholdsvis og. Den foreløpig siste oversettelsen; ble lansert. I denne oversettelsen vender man tilbake til et mer konkordant språk i forhold til grunntekstene. Språket er også modernisert og man har brukt en rekke skjønnlitterære forfattere som konsulenter for å få et best mulig språk. Oversettelsesprosessen ble påbegynt i 1999, og blir fullført med en revisjon av den teksten som ble godkjent i desember 2010. Hovedpersonene bak oversettelsen var , og. Norsk Bibel var en konkordant oversettelse, det vil si at den lå nært opp til grunntekstene. Den nynorske oversettelsen er ikke ment som en selvstendig oversettelse, men som en omskriving fra bokmål til nynorsk. Det samiske språkområdet blant samene begynte allerede på tid å oversette Bibelen til samisk. Dessverre har disse manuskriptene fra begynnelsen av gått tapt. Umesamisk På ble det i gjort arbeid med å oversette Bibelen til. Det nye testamentet var ferdig i , og hele Bibelen kom ut i under tittelen Tat Ajles Tjalog Den hellige skrift. Denne utgaven var betalt av Det britiske og utenlandske bibelselskap, og var beregnet for samene i Sverige, , og Norge. Nordsamisk 1680—1730 var kanskje den første som prøvde å oversette bibeldeler til samisk i Norge. Han lærte seg samisk, og jobbet senere som lærer ved. I denne perioden oversatte han noen deler av Bibelen, samt til samisk. Ingen av skriftene er bevart, men sannsynligvis var oversettelsene dårlige, og ikke basert på grunnspråkene men på dansk. I løpet av 1700-tallet, gjorde mange misjonærer forsøk på å oversette deler av Bibelen, og andre religiøse skrifter, til samisk. Da Det Norske Bibelselskap ble dannet i 1816, var det enighet om at en samisk bibeloversettelse var viktig, og man gikk snart i gang med å finne noen som kunne stå for oversettelsen. Den første som fikk jobben, var som hadde vært prest i og. Han planla å begynne med , men døde før han kom igang. Presten i , , hadde på egen hånd gått i gang med å oversette Bibelen til. Han fikk i oppdrag å gjøre oversettelsen, og da han i ble sokneprest i , kom han i tettere kontakt med samisk språk. I 1836 hadde han så et nytt manuskript klart, og i kom og ut. Hele teksten ble utgitt i , i et opplag på 1400, der 600 skulle deles ut gratis. Tittelen var Hærramek ja bæsstamek Jesus Kristus åđđa testament Vår Herre og frelser Jesu Kristi nye testamente. Utgaven var trykket med bokstaver, og ikke med som det var vanlig på den tiden. Det samme året gav Stackfleth også ut 22 Davidssalmer på samisk. Oversettelsen var en stor begivenhet, men den hadde, tross grundig grammatikalsk arbeid, en del svakheter. Man så seg derfor nødt til å gå gjennom den og i kom en revidert utgave. Denne utgaven ble regnet som en meget god oversettelse i samtiden, men har senere blitt kritisert for et tungt språk og dårlig språkforståelse hos Stockfleth. En utgave av Salmene, også oversatt av Stockfleth kom så ut i. Med seg, fikk han etter hvert fra. Hætta satt da i på , dømt til døden for sin rolle i i. I fengselet slet han med dårlig samvittighet og lette etter trøst i Bibelen. Friis ble kjent med Hætta, og lærte ham norsk. Oversettelsen bar preg av Hættas begrensede norskkunnskaper, ved at enkelte norske ord var misforstått og at norsk ordstilling ble tatt med inn i den samiske teksten. Friis fikk Hætta ut av fengselet for denne jobben og det var Hætta som gjorde mesteparten av oversettelsen, mens Friis var hovedansvarlig. Manuskriptet var ferdig i , men på grunn av økonomiske uenigheter ble det ikke utgitt før i 1874 og da under tittelen Min Hærramek ja Bæstamek Jesus Kristus ođđa Testamenta. Ođđasist samas jorggaluvvum darogielast ja čađa geččujuvvum vuđđu-giela mielde Vår Herre og Frelser Jesu Kristi nye Testamente. Oversatt på nytt til samisk fra norsk og gjennomsett på grunnlag av grunnteksen. Hætta fikk så i oppgave av Bibelselskapet å oversette Det gamle testamentet og til nordsamisk. Jobben ble svært dårlig betalt, og skulle gjøres fra de norske prøveoversettelsene fra 1851—69. Han startet med arbeidet i 1869, og samme år hadde han ferdig tre bøker. Da hadde han samtidig skrevet. Bibelselskapet ønsket å utgi apokryfene samtidig, og gav også dette arbeidet til Hætta. Han jobbet med disse skriftene fra til. De ble så revidert av Friis som ikke kom lenger enn før Bibelselskapet hadde gått tomme for penger, og arbeidet måtte stoppe. Bibelselskapet og biskopen i Tromsø stift, satte nå igang et arbeid med å få pengestøtte fra staten eller det britiske bibelselskapet. Friis kalkulerte med at man trengte 30 000 kroner for å fullføre jobben. Bibelselskapet argumenterte ovenfor med at samene hadde krav på å få Bibelen på sitt språk, og at dette var en statlig oppgave, men stod svært sterkt på dette tidspunktet, og man fikk ikke støtte. Skaar og prostene i bispedømmet satte i gang pengeinnsamling for å få penger til utgivelsen, og i overtok ansvaret for utgivelsen. Dette var en organisasjon stiftet av Skaar og to andre som ivret for denne bibeloversettelsen. Hele Bibelen ble så utgitt i , da med Norsk Finnemisjon som utgiver. Bibelen kom ut i ca. Pågående oversettelse til nordsamisk Av det norske, svenske og finske bibelselskap Fra Det Norske Bibelselskaps side ble det på 1980-tallet startet et arbeid med å utarbeide en ny oversettelse. Et resultat av dette arbeidet er at det i 1998 ble Det nye testamentet utgitt. Arbeidet ble utført av , og. Disse var beregnet på skolebruk, da det var særlig fra skolekretser det hadde kommet sterkest signaler om at det var behov for en ny oversettelse. Dette er en oversettelse som er mye mer enn tidligere samiske oversettelser. Det vil i praksis si at man har tatt mer hensyn til samisk enn til gresk for å få et levende språk. Målet med oversettelsen var å få en oversettelse som kunne brukes i hjemmene, skolen og i kirkens i Norge, Sverige og Finland. Oversettelsen ble stort sett møtt med positive tilbakemeldinger, selv om det også kom noen kritiske reaksjoner, hovedsakelig fra hold. Det gamle testamentet er nå under oversettelse, og enkelte skrifter er ferdige. Disse kan leses på Det Norske Bibelselskapets nettsider, etterhvert som de blir klare for publisering. Dagens oversettelse er et samarbeid mellom , og. Oversettelsen planlegges utgitt i 2019. Transkribering av utgaven fra 1895 Den nordsamiske bibeloversettelsen fra 1895 har fått en svært stor plass i samisk kirkeliv, og den er fortsatt i bruk blant den samiske befolkningen som behersker nordsamisk. Denne utgaven preges av et meget foreldet skriftspråk, som gjør at den er vanskelig tilgjengelig spesielt for yngre lesere. Utgaven fra 1895 er fortsatt den eneste komplette nordsamiske bibel. På grunn av denne utgavens spesielle stilling i deler av det samiske samfunnet, ble det i 2009 besluttet å igangsette arbeidet med å transkribere det nye testamentet og salmenes bok fra gammel rettskriving til ny rettskriving. Organisasjonen Sámi Biibbal ble opprettet med dette som formål. Arbeidet med transkriberingen ble støttet økonomisk av , , flere menigheter og privatpersoner. Høsten 2016 ble transkriberingen av det nye testamentet og salmenes bok ferdigstilt og teksten ble trykt og utgitt. I neste fase av arbeidet planlegges transkribering av det gamle testamentet. Lulesamisk stod bak den første bibelteksten på Den svenske presten oversatte en stor bibelhistorie i , og skapte med det det bibelspråket. Det nye testamentet på lulesamisk kom første gang i. Denne oversettelsen var den eneste på språket før en ny oversettelse ble publisert i , etter et samarbeid mellom Det Norske Bibelselskap og. I november 2016 startet bibelselskapene i Norge og Sverige, sammen med , og på begge sider av grensen arbeidet med å oversette Det gamle testamentet til lulesamisk, noe som aldri før har blitt gjort. Sørsamisk Den første bibelteksten på ble utgitt i. Dette var et vanskelig arbeid, da det er et relativt lite skriftspråk, og man ikke hadde noen særlig hjelp fra tidligere oversettelser. Man måtte derfor lage mange ord og uttrykk. Dette gjør at teksten står for seg selv, uten å være knyttet til den norske tradisjonen. Samtidig med den skriftlige utgaven ble det også gitt ut en lydbok der teksten var lest inn av Jacobsen. Dette var den eneste oversettelsen på dette språket, før gav ut en barnebibel på sørsamisk i. Det Norske Bibelselskap, Svenska Bibelsällskapet, og samarbeider nå om å oversette bibeltekster til sørsamisk. I desember 2009 publiserte Bibelselskapet oversettelser av flere bibeldeler til sørsamisk som prøvetekster på selskapets nettsted. I 2015 markerte de norske og svenske bibelselskapene i en fellesgudstjeneste i Funäsdalens kyrka at 170 sider med bibeltekster på sørsamisk var klare til bruk. Dette var alle bibeltekster som er med i de kirkelige tekstbøkene i og Svenska kyrkan. Arbeidet med dette hadde pågått i ti år, og selv om 170 sider tekst var oversatt, gjennstod cirka 200 sider for å få alle tekstene i tekstrekkene. Arbeidet med å fullføre en tekstbok med alle bibeltekstene som er i bruk i gudstjenester på sørsamisk blir anslått å ta ytterligere tre-fire år. Forord om prinsippene bak Bibelselskapets nyeste oversettelse. En bok om samisk bibeloversettelse, Det Norske Bibelselskap, Oslo, 2.